strekkfasthet
Under strekkprosessen er den maksimale kraften (Fb) prøven tåler når den går i stykker, spenningen (σ) oppnådd av prøvens opprinnelige tverrsnittsareal (So), som kalles strekkfasthet (σb). Enheten er N/mm2 (MPa). Det representerer den maksimale evnen til et metallmateriale til å motstå skade under spenning. Beregningsformelen er:
I formelen: Fb – den maksimale kraften som prøven tåler når den trekkes fra hverandre, N; Altså – det opprinnelige tverrsnittsarealet til prøven, mm2.
Flytegrense
For metallmaterialer med flytefenomen kalles spenningen som prøven kan fortsette å forlenge uten å øke kraften under strekkprosessen, flytegrensen. Hvis kraften avtar, bør de øvre og nedre flytepunktene skilles. Enheten for flytegrense er N/mm2 (MPa).
Øvre flytegrense (σsu): den maksimale spenningen før prøven gir etter og kraften avtar for første gang; Lavere flytegrense (σsl): minimumsspenningen i flytestadiet når den første øyeblikkelige effekten ikke vurderes.
Formelen for å beregne flytepunktet er:
I formelen: Fs – prøvens flytekraft under strekkprosessen, NSo – det opprinnelige tverrsnittsarealet til prøven, mm2.
Forlengelse etter brudd
I strekktesten kalles prosentandelen av den økte lengden av målelengden til prøven etter at den er brutt til den opprinnelige målelengden forlengelse. Uttrykt med σ er enheten %. Beregningsformelen er:
I formelen: L1 – målelengden til prøven etter brudd, mm; L0 – den opprinnelige målelengden til prøven, mm.
arealreduksjonstakt
I strekktesten kalles prosentandelen av maksimal reduksjon i tverrsnittsarealet ved den reduserte diameteren etter at prøven er brutt og det opprinnelige tverrsnittsarealet reduksjon av areal. Uttrykt med ψ er enheten %. Beregnet som følger:
I formelen: S0 – det opprinnelige tverrsnittsarealet til prøven, mm2; S1 – minste tverrsnittsareal ved redusert diameter etter at prøven er brutt, mm2.
Hardhetsindeks
Evnen til et metallmateriale til å motstå innrykk av overflaten av harde gjenstander kalles hardhet. I henhold til ulike testmetoder og applikasjonsomfang kan hardhet deles inn i Brinell-hardhet, Rockwell-hardhet, Vickers-hardhet, Shore-hardhet, mikrohardhet og høytemperaturhardhet. Det er tre ofte brukte hardheter for rør: Brinell, Rockwell og Vickers hardhet.
A. Brinell hardhet (HB)
Bruk en stålkule eller karbidkule med en viss diameter til å trykke inn i prøveoverflaten med spesifisert testkraft (F). Etter den angitte holdetiden fjerner du testkraften og måler fordypningsdiameteren (L) på prøveoverflaten. Brinell-hardhetsverdien er kvotienten som oppnås ved å dele testkraften med overflatearealet til den innrykkede kulen. Uttrykt i HBS (stålkule) er enheten N/mm2 (MPa).






